Skredworkshop: Hvorfor er det lurt?

“Jeg var helt sikker. Men jeg tok feil.”

Det var Bjarne som sa det, etter andre dag på workshopen. Vi satt samlet i fellesrommet, gikk gjennom dagens turer.

“Jeg ville kjørt dette henget. Jeg var helt sikker på at det var trygt. Men, etter å ha sett testen og snøblokka skli ut … jeg tok feil.”

Stilhet. Så nikking rundt hele rommet.

Det er slike øyeblikk som gjør skredworkshopen så verdifull.

Kompetansen du ikke visste at du manglet

Bjarne er ikke nybegynner. Han har gått skredkurs. Han har flere sesonger med toppturer bak seg. Han vet hva et svakt lag er, hvordan man leser en snøprofil, hvordan man tolker skredvarslingen.

Men, som mange av oss, går han turer basert på en kombinasjon av kunnskap og… tja, flaks.

Han trodde han gjorde gode vurderinger. Men fikk aldri vite det.

Det er gapet workshopene fyller.

Fra teori til praksis

Når du tar skredkurs lærer du:

  • Hva skredproblemer er
  • Hvordan du undersøker snøen
  • Hvordan du leser varselet
  • Hvordan du bruker skredutstyret til å utføre kameratredning
  • Hvordan du planlegger turer

Det er viktig kunnskap. Grunnmuren.

Men så står du der, på turen, med skiene på. Du er usikker. Teorien er plutselig ikke like klar. Kartet ser annerledes ut i virkeligheten. Gruppa er utålmodig. Snøen ser perfekt og meget fristende ut.

Hva gjør du?

Workshopformelen: Praksis + Veiledning = Kompetanse

Dette er det geniale med workshopkonseptet:

Før turen: Du planlegger sammen med gruppa. Instruktørene bidrar med kunnskap og erfaring og stiller spørsmål. “Hvorfor denne ruta?” “Hva er skredproblemet?” “Hvilken tilnærming bør vi ha til fjellet i dag?” “Hvor ligger den gode og trygge snøen?” “Hva er plan B?”

Under turen: Du tar beslutningene sammen med gruppa. Instruktørene observerer. Noen ganger griper de inn. Oftere lar de deg oppdage selv.

Etter turen: Tilbakemeldinger. “Så dere det ferske skredet?” “Hvorfor valgte vi den linjen?” “Hvorfor var det trygt?” “Hva kunne vi gjort annerledes?”

Det er i denne syklusen læringen skjer. Ikke gjennom forelesninger, men gjennom erfaring, refleksjon og utprøving … med et sikkerhetsnett.

Tre tradisjoner, ett mål

Her i Nord har vi bygget opp noe unikt: tre etablerte workshoper, hver med sin egen karakter.

Ski- og skredworkshopen – Alta FHS: Møteplassen

40 mennesker. Elever fra folkehøgskolen blandet med erfarne toppturfolk fra hele landet. Skjervøy ungdomsskole som base. Bjørn Michalsen som drivkraft.

Dette er workshopen der energinivået er høyest, der du møter folk fra helt ulike miljøer, der toppturkulturen fra Tromsø møter kulturen fra Alta.

Ofte fulltegnet med en gang. Og det er en grunn til det.

Mer info

DNT Fjellsport: Den som aldri er lik

Noen år telt. Noen år hytte. Noen år luksus. Konseptet endres, men kjernen består: små grupper (maks 6 per instruktør) og sertifiserte veiledere.

Perfekt hvis du liker variasjon, eller hvis du vil prøve ulike sider av vintertoppturlivet.

Mer info

Tromsø Powder Guides: Velg din egen versjon

Her bestemmer du selv. Vil du ha budsjettversjonen? Sov i telt. Vil du ha komfort etter lange dager i fjellet? Book deg inn på et sted med god mat, badstue og jacuzzi.

Samme kvalitet på veiledningen. Tilpasset opplæring. Du velger bare rammen rundt.

Mer info

Trygt å prøve, trygt å feile

“Men er det ikke farlig å la deltakerne ta beslutningene selv?”

Ved høyrisiko aktiviteter vil det alltid være en restrisiko i det man holder på med. Som med så mange andre ting i livet. På skredworkshop ivaretas sikkerheten gjennom at alle turene planlegges i fellesskap og godkjennes av workshopledere. Sertifiserte instruktører er med på gruppene. De bidra med innspill og kompetanse og de griper inn hvis det trengs.

Men, og dette er viktig, de lar deg også ta beslutninger. Og noen ganger tar du feil beslutning. Og du lærer av det. I trygge omgivelser.

Dette er læringsarenaen. Her kan du prøve, feile, få tilbakemelding, justere.

I virkeligheten, når du er på tur med vennene dine, har du ikke den luksusen.

Hvorfor jeg digger workshop

Jeg er med på alle tre workshopene hvert år. Som deltaker og som instruktør.

Hver gang lærer jeg noe nytt. Om snø. Om skred. Om gode måter å si ifra på. Om meg selv. Om hvordan forskjellige mennesker tenker ulikt, men kommer fram til samme konklusjon. Eller hvordan to personer ser på samme heng og vurderer helt ulikt.

Men mest av alt: Jeg ser endringen … transformasjonen.

Jeg ser folk som Bjarne, som kommer og tror de kan dette, og innser at de har overlevd på flaks.

Jeg ser nybegynnere som kommer og er litt nervøse og usikre på det meste, og går derfra med genuin kompetanse og tryggere på egne vurderinger. Sepsielt de gangene man må si ifra når man er usikker. De gangene det kanskje er lurt å snu.

Jeg ser grupper som går fra å være en samling av usikre individer med dårlig kommunikasjon til å bli fungerende team som tar gode beslutninger sammen.

Din tur

Kanskje kjenner du deg igjen i Bjarnes situasjon. Kanskje har du hatt flaks på turene dine. Kanskje har du tatt gode beslutninger, men aldri fått vite det.

Kanskje er det på tide å finne ut av det.

Velg din workshop:

Alta FHS – for den totale workshopopplevelsen med stort miljø

Mer info

DNT Fjellsport Troms – for for deg som vil prøve ut ulike sider av vintertoppturlivet

Mer info

Tromsø Powder Guides – for fleksibilitet og skreddersydd kompetanse

Mer info

Eller gjør som meg: Prøv alle tre.

Fordi målet ikke er å samle kursbevis. Målet er økt tur- og skiglede. Å bli tryggere på egne vurderinger. Å kunne si ifra på en god måte. Å finne den gode, trygge snøen. Å komme hjem og fortelle de man er glad i om alle de fantastiske opplevelsene.

Og det lærer du ikke i et klasserom.

Det lærer du der ute. Med ski eller brett på beina. Med en kompetent veileder ved siden av deg.

Vi sees i fjellet.

Hvordan vurdere skredfaren i et heng på en systematisk måte?

En praktisk huskeliste for “SSU” som du kan ta med på tur!

Før jeg går inn den bratte toppflanken går jeg forbi en annen turgruppe. “Finner dere noe spennende?” spør jeg gjengen som nettopp har sjekket snøen og gravd en snøprofil. “Ja, det er litt lagdeling, men det er jo nesten alltid sånn om vinteren,” svarer de. “Er det trygt å fortsette, eller er det skummelt?” Gjengen utveksler blikk. De ser på meg. “Nei … Det går vel greit,” sier de, litt spørrende.

Har du vært i en lignende situasjon? Kanskje har du tatt et grunnkurs eller til og med et videregående skredkurs. Du har lært om skredets anatomi, farlig lagdeling og ulike tester for å oppdage og vurdere svake lag. Men hvordan bruker du denne kunnskapen i praksis? Kan du tolke det du ser og bruke det til å bedømme snødekkets stabilitet?

SSU – En kort introduksjon

Det finnes flere metoder for å vurdere stabiliteten i snødekket og om et heng er trygt. En effektiv metode er den systematiske snødekkeundersøkelsen (SSU), utviklet i 1996 av Georg Kronthaler. Denne videoen gir en god gjennomgang og forklaring—om du forstår tysk 😄

SSU kan brukes både til å vurdere skredfaren i et enkeltheng og til å bestemme skredproblemene (og faregraden) for en hel region. I Norge brukes SSU blant annet av NVE/Varsom og deres observatører til å bestemme skredfare over en region uten å risikere å bevege seg i farlig terreng. Det er et nyttig verktøy ikke bare for observatører, men også for turgåere som skal vurdere om snøen i et heng er stabil. Skal du bli skredinstruktør, må du kunne bruke SSU som arbeidsverktøy og til å underbygge dine valg. En stor fordel med SSU er at du kan vurdere stabiliteten uten å selv være i skredterreng.

For å vurdere stabiliteten i snødekket og om et flakskred (les mer her) kan løses ut, sjekker vi for to hovedelementer: 

  1. Et svakt lag i snøen, som for eksempel nedsnødd nysnø eller overflaterim, der et brudd kan oppstå og forplante seg. 
  2. Et fastere overliggende lag av bundet snø, for eksempel fokksnø, som dekker laget med svake bindinger.

Dett kan vi gjøre ved hjelp av SSU. Fremgangsmåten består av tre deler:

  1. Lille blokktest (LBT) for å identifisere det svake laget og det egenskaper
  2. Analyse av funn fra LBT og overførbarheten ved hjelp av prosesstenkning
  3. Vurdering av funn og situasjonen

Dersom du vil lære mer om SSU, bør du studere dette knallgode faktaarket fra NVE. I tillegg bør du få en grundig opplæring i hvordan du kan utføre og anvende SSU i praksis.

VIKTIG! 

SSU er utviklet for eksperter og krever god kunnskap om omvandlingsprosesser i snødekket. Så det er viktig at du får god opplæring i hvordan SSU bør brukes og dens begrensninger. 

Naturen er dynamisk og kompleks. Uansett hvor mye kompetanse en har, blir det aldri helt trygt å drive med bratt skikjøring på lagdelt vintersnø. Vær klar over at heller ikke SSU kan eliminere all usikkerhet knyttet til vurdering av snødekkestabiliteten. Du kan bruke SSU som støtte til å gjøre en systematisk vurdering av snødekket. SSU kan gi deg en indikasjon på om situasjonen er gunstig eller ugunstig. I mange tilfeller vil du ikke få entydige svar, men SSU vil kunne hjelpe deg med å samle inn informasjon for å kunne underbygge og begrunne dine beslutninger i og rundt skredterreng.

For å øve på enkelthengsvurderinger bør du derfor finne terreng som tillater at du gjør feil – og at du kan lære av disse. Det viktigste er at du finner en trygg plass, utenom skredterreng, for å gjennomføre LBT. 

En praktisk huskeliste

Å huske alle detaljer i SSU kan være utfordrende når du er i fjellet, selv etter at du har fått opplæring. Derfor har jeg laget en huskeliste som oppsummerer SSU på en enkel og oversiktlig måte.

Du kan laste ned huskelisten som PDF eller bildefil, så du enkelt kan ha den tilgjengelig på mobilen eller utskrevet.

Last ned her: PDF // PNG bildefil 

Har du tips til hvordan gjøre huskelisten enda mer brukervennlig for turbruk? Jeg hører gjerne fra deg!

Bruk på eget ansvar!

SSUt er basert på forskning fra Tyskland og NVEs faktaark, men er ikke offisielt godkjent eller kvalitetssjekket av NVE. Den er utviklet med hjelp fra kompetente skredinstruktører i DNT Fjellsport Troms. En stor takk til Håvard Lium, Richard Fjellaksel, Thorleif Svendsen og Sofia Henriksson for deres innspill og kommentarer.