En praktisk huskeliste for “SSU” som du kan ta med på tur!
Før jeg går inn den bratte toppflanken går jeg forbi en annen turgruppe. “Finner dere noe spennende?” spør jeg gjengen som nettopp har sjekket snøen og gravd en snøprofil. “Ja, det er litt lagdeling, men det er jo nesten alltid sånn om vinteren,” svarer de. “Er det trygt å fortsette, eller er det skummelt?” Gjengen utveksler blikk. De ser på meg. “Nei … Det går vel greit,” sier de, litt spørrende.
Har du vært i en lignende situasjon? Kanskje har du tatt et grunnkurs eller til og med et videregående skredkurs. Du har lært om skredets anatomi, farlig lagdeling og ulike tester for å oppdage og vurdere svake lag. Men hvordan bruker du denne kunnskapen i praksis? Kan du tolke det du ser og bruke det til å bedømme snødekkets stabilitet?
SSU – En kort introduksjon
Det finnes flere metoder for å vurdere stabiliteten i snødekket og om et heng er trygt. En effektiv metode er den systematiske snødekkeundersøkelsen (SSU), utviklet i 1996 av Georg Kronthaler. Denne videoen gir en god gjennomgang og forklaring—om du forstår tysk 😄
SSU kan brukes både til å vurdere skredfaren i et enkeltheng og til å bestemme skredproblemene (og faregraden) for en hel region. I Norge brukes SSU blant annet av NVE/Varsom og deres observatører til å bestemme skredfare over en region uten å risikere å bevege seg i farlig terreng. Det er et nyttig verktøy ikke bare for observatører, men også for turgåere som skal vurdere om snøen i et heng er stabil. Skal du bli skredinstruktør, må du kunne bruke SSU som arbeidsverktøy og til å underbygge dine valg. En stor fordel med SSU er at du kan vurdere stabiliteten uten å selv være i skredterreng.
For å vurdere stabiliteten i snødekket og om et flakskred (les mer her) kan løses ut, sjekker vi for to hovedelementer:
- Et svakt lag i snøen, som for eksempel nedsnødd nysnø eller overflaterim, der et brudd kan oppstå og forplante seg.
- Et fastere overliggende lag av bundet snø, for eksempel fokksnø, som dekker laget med svake bindinger.
Dett kan vi gjøre ved hjelp av SSU. Fremgangsmåten består av tre deler:
- Lille blokktest (LBT) for å identifisere det svake laget og det egenskaper
- Analyse av funn fra LBT og overførbarheten ved hjelp av prosesstenkning
- Vurdering av funn og situasjonen
Dersom du vil lære mer om SSU, bør du studere dette knallgode faktaarket fra NVE. I tillegg bør du få en grundig opplæring i hvordan du kan utføre og anvende SSU i praksis.
VIKTIG!
SSU er utviklet for eksperter og krever god kunnskap om omvandlingsprosesser i snødekket. Så det er viktig at du får god opplæring i hvordan SSU bør brukes og dens begrensninger.
Naturen er dynamisk og kompleks. Uansett hvor mye kompetanse en har, blir det aldri helt trygt å drive med bratt skikjøring på lagdelt vintersnø. Vær klar over at heller ikke SSU kan eliminere all usikkerhet knyttet til vurdering av snødekkestabiliteten. Du kan bruke SSU som støtte til å gjøre en systematisk vurdering av snødekket. SSU kan gi deg en indikasjon på om situasjonen er gunstig eller ugunstig. I mange tilfeller vil du ikke få entydige svar, men SSU vil kunne hjelpe deg med å samle inn informasjon for å kunne underbygge og begrunne dine beslutninger i og rundt skredterreng.
For å øve på enkelthengsvurderinger bør du derfor finne terreng som tillater at du gjør feil – og at du kan lære av disse. Det viktigste er at du finner en trygg plass, utenom skredterreng, for å gjennomføre LBT.
En praktisk huskeliste
Å huske alle detaljer i SSU kan være utfordrende når du er i fjellet, selv etter at du har fått opplæring. Derfor har jeg laget en huskeliste som oppsummerer SSU på en enkel og oversiktlig måte.
Du kan laste ned huskelisten som PDF eller bildefil, så du enkelt kan ha den tilgjengelig på mobilen eller utskrevet.
Last ned her: PDF // PNG bildefil
Har du tips til hvordan gjøre huskelisten enda mer brukervennlig for turbruk? Jeg hører gjerne fra deg!
Bruk på eget ansvar!
SSUt er basert på forskning fra Tyskland og NVEs faktaark, men er ikke offisielt godkjent eller kvalitetssjekket av NVE. Den er utviklet med hjelp fra kompetente skredinstruktører i DNT Fjellsport Troms. En stor takk til Håvard Lium, Richard Fjellaksel, Thorleif Svendsen og Sofia Henriksson for deres innspill og kommentarer.
The Avalanche Philosopher 